Jeg har blitt eldre

I dag er det bursdagen min. Jeg er alltid barnslig glad på bursdagene mine. I år er intet unntak. Jeg tar gledestrålende imot gratulasjoner og jublet da jeg fikk kake i lunsjen.

Jeg er 31 år gammel i dag. Det er helt fint. 29 var verre. 30 var absolutt ikke noe problem. Men jeg har merket én spesielt stor forskjell mellom 20- og 30-åra; jeg blir stadig tryggere og sikrere, og det aksellererer stadig. Spesielt det siste året, med Londonopphold og store omveltninger, merker jeg at har satt spor i hele meg. Jeg reagerer annerledes, modnere, og er tryggere på hva som er viktig og rett for meg. Jeg hadde ikke gått tilbake i tid for 100 millioner kroner. Dette er deilig.

Det er noe godt i å bli eldre. Jeg liker kråketærne som har begynt å vise seg, for hvem vil ikke ha fysiske bevis på mye smil og latter? Jeg har det bedre med meg selv når jeg klarer å kontrollere egen tankegang i større grad. Mindre internt drama. Og jeg er trygg på at jeg har gode instinkter om hva som er bra for meg. Jeg føler meg faktisk friere enn noen sinne. 31 kan anbefales.

I kveld skal jeg bare henge med virkelig gode venner og spise hønsesuppe. Ah.