TV-slave
oktober 5th, 2011 § Legg igjen en kommentar
Jeg vokste opp med en kanal og alt i svart-hvitt. Jeg husker at hele familien satt og så på prøvesignalet til TV2 de siste minuttene før den første sendingen og hvor sur broren min ble da jeg, lei av å vente, svitsjet over til NRK ti sekunder før sendingen startet. Jeg hørte klassekamerater snakke om “Casino” og “Reisesjekken”, men det var så fjernt, så fjernt. Jeg tror faktisk jeg fikk sett begge programmene en gang eller to under besøk, men sjarmert av Helge Hammelow Bergs bart ble jeg aldri. Det man ikke har, higer man mest etter, og senere har jeg tilbragt mange timer med kabel-TV. Og nå har jeg plutselig fått tilgang på getboks med opptaksfunksjon. Timer med serier og filmer ligger klare for en ledig stund. Farlig. Herlig.
Jeg har alltid likt å se på TV. Jeg klarer helt fint å gå glipp av ting , og husker aldri når yndlingsprogram går, men for meg er TV-titting avkopling. Jeg ser ikke hva som helst, heller, så det er nok misvisende å kalle meg “slave”, men jeg kommer ikke unna at TV og jeg er venner. Distraksjon, avkopling, hjernesmelting.
How I Met Your Mother og The Big Bang Theory har vært to av yndlingseriene mine noen år nå. Det er mye å kjenne seg igjen i med intellektuell ironisk snobbing, nære vennegjenger, stampub og mye øl. Thirty-somethings som prøver å finne sin plass i verden, arbeidslivet og i parforhold. I can relate. Jeg ler sjelden høyt av komiserier, og spesielt ikke når skaperne åpenbart har planlagt at jeg skal le (noe trass involvert), men her er et par eksempler på scener jeg har ligget krøket av:
